Jeg har panikk, og en angst jeg virkelig skulle ønske at jeg kunne vært foruten. Jeg føler meg redd og alene - ensom, faktisk. Hvorfor? Det aner jeg ikke, men denne ensomheten er utrolig slitsom og vanskelig å skulle takle. Jeg er ikke en veldig åpen person som brøler ut om absolutt alt som faller meg inn, derfor bruker jeg bloggen som et fristen hvor jeg kan skrive åpent uten at folk vet hvem jeg er.
Ting er vanskelig nå, og jeg tviler hvert sekund på om de valgene jeg tar er riktige. Det virker feil, men samtidig utrolig riktig. Men jeg vet ikke.. sukk
Å være på vei ut fra en sf og samtidig ikke ha funnet seg til rette blir ensomt, det er vel derfor endel får tilbakefall. Sf er der, den er trygg, forutsigbar. Vond, men allikevel forutsigbar. Du har sf og er ikke alene. Men du er på veien mot et nytt liv. Har du noen områder i livet du kan tenke deg å utvide? Hobby? Foto? Håndarbeid? Kunst? Sunn idrett? Foreninger eller lag?
SvarSlettDu har sikkert lært mange metoder for å takle utfordringer, du er bevisst. Men at du kan teorien gjør deg ikke mindre ensom.
Jeg prøver og kjemper selv, men føler samtidig det er feil. Fordi jeg har ikke noe annet enda, jeg har ikke et alternativ til sf... Trist. Det er så utrolig vanskelig når sykdommen drar en tilbake. Når sykdommen igjen vokser seg stor og sterk, til tross for hardt arbeid. Når sykdommen frister med sine trygge rammer.
Kjenner veldig igjen den ensomheten, den er rett og slett et helvete.. o jeg visste hvordan en ble kvitt den ville jeg sagt deg det men jeg leter selv etter svar.
SvarSlettFørst vil jeg bare få takke kjempe mye for at dere kommenterer, selv om denne bloggen er helt ny!
SvarSlettPerlesnor: Jeg prøver, men det er ikke lett å skulle gi slipp på noe som er for meg veldig trygt og forutsigbart nei. Jeg vet ikke om jeg klarer det, og tviler på det dagen lang faktisk.
Jeg kjenner igjen alt det du sier, og jeg føler virkelig med deg. Men til slutt så skal det gå, det har jeg virkelig troen på at du kan klare! :)
Monster: Har jeg lest bloggen din tidligere? Tror jeg husker deg, nemlig.
Det kommer for deg, og jeg vet at du kan klare det <3 Vennen, du er knallsterk! <3
Stor klem <3