Lenge leve livet - denne dagen er noe DRIT!

Jeg fant en vekt på gangen jeg, i et skap på Medisinsk! FAEN, DET skulle jeg ALDRI gjort.. den vekten viste 3 kilo mer enn torsdag(ok, jeg hadde klær på meg nå.. og har kastet opp sånn 5 ganger i dag, med vilje), men likevel så gjorde det mer vondt enn du aner! HELE dagen er ødelagt, og nå nekter jeg å spise på flere dager! Sorry Herr Bulimi, nå er det Anoreksien sin tid igjen. Jeg orker ikke dette, må være her til minst mandag også. Jeg er sint, skuffet, lei og oppgitt! Mislykket til å kaste opp er jeg også, så hva er poenget? Jeg er jo til og med mislykket i diagnosene mine, mislykket i anoreksien sine øyne.. OG mislykket i bulimien sine. Jeg må bli straffet, sier anoreksien! Jeg er feig, udugelig, stygg, feit, verdiløs osv. Jeg er ingenting, jeg er et NULL!

Jeg har det ikke bra!

Livet går virkelig ikke min vei, rettere sagt: livet går imot meg. Hver eneste bidige dag så gråter jeg, gråter i fortvilelse og sinne.. gråter av redsel og frustrasjon, faktisk! Jeg føler meg helt fortapt og gitt opp, hele systemet på sykehuset gir meg mer og mer opp for tiden også. Ingen føler at de kan hjelpe meg, og jeg føler ikke at jeg får til noen ting som helst for å hjelpe meg selv heller. Egentlig så vil jeg bare forsvinne, tror jeg! Forsvinne langt bort fra denne jord, forsvinne til et bedre sted! Jeg vil ha det bra og være lykkelig, og jeg vil slutte å føle meg totalt ødelagt hele tiden.

Jeg lurer hver eneste dag... hvorfor skjer dette meg? det som dukker opp i hodet mitt da er: Jeg er mislykket, udugelig, forferdelig, stygg, feit osv. en hel rekke med negative ord. Jeg føler ikke at jeg fortjener å ha det bra lengre, jeg er jo så grusom. Hvorfor skal jeg da få noe bra? Ikke vet jeg!

Fortapte sjel..